mandag 3. august 2015

Sommer 2015 del 2

I del 1 skrev jeg litt fakta om Hof Toppers ultraløpet på 75 km som er mitt neste mål og går av stabelen 8. august. Jeg skrev også om to nøkkeløkter, "2 x Hvittingen topptur på natta" og en fin oppdagelsesferd i Drammensmarka.

Jeg kunne helt klart hatt flere "løpetimer" og lengre/flere løpeturer, men som hobbyløper og småbarnsfar begrenser det seg naturlig, og man må utnytte de mulighetene man får selv om kanskje det ikke alltid er optimalt med tanke på opptrening. Jeg tror likevel jeg har gjort en ganske solid jobb i forkant som gjør meg godt rustet til å møte de 7 toppene Hof har å by på for en ultraløper 8. august.

Uten at jeg liker å fokusere veldig mye på tall å distanser mtp løping, så er det jo en grei pekepinn på hvordan jeg ligger ann mtp mengdetrening og form. Jeg er tross alt ingeniør, så tall, statistikk og analyser fra pulsklokka blir automatisk spennende. I juli har jeg løpt 266 km, hvorav mye er i teknisk og kuppert terreng med totalt 5240 høydemetre. Total tid med kun løpetrening i juli er 32 timer og 45 min. Så jeg får si meg greit fornøyd med det!




Jeg skriver her om tre langturer og en hardøkt som har vært viktig for meg i oppkjøringen mot Hof Toppers. Blant dem er et test løp i deler av Hof Toppers traseen, hvor jeg fulgte løypa til topp 6 (Kanelen) og topp 7 (Tuftfjell). Dagen etter dette hadde jeg en ganske pyton langtur som gikk mye på det mentale, men også en del på det på løpe under møkkaforhold i våt skog med slitne og stive bein fra dagen før. En uke før dette hadde jeg en langtur med Re-joggen løpegruppe hvor jeg fikk pushet meg selv ganske bra. I tillegg sier jeg noen ord om en hardøkt, 10x1km intervall, som ble kjørt sist uke.


19. juli - Rundt Holmsvannet med Re-joggen


30 km - 400 høydemeter - 2:49 timer.
Re-joggen løpegruppe ble startet før jul 2014 med Erling Schjetne som initiativtaker. Dette i forbindelese med det lokale løpet Re-mila, som nok veldig overraskende er en mil som skal løpes i Re. Ja det er noen kortere distanser også for de som er ekstra glad i melkesyre. I år går Re-mila av stabelen 11. oktober og jeg er selvfølgelig påmeldt, er du? Ikke? No problem, bare å trykke her så klarer du nok resten selv. ;-)

Dette var min tredje tur med gruppa, som somregel har fast langtur i Re området hver søndag kl 08:00. Det eneste jeg visste denne gangen var at det skulle bli en tur på ca 25-30 km, og jeg er åpen for det meste. Jeg merket fort at jeg virkelig ikke hadde dagen, og formen var absolutt ikke på topp. Men gjengen fra Re er noen spreke hardinger også, så her kjøres jevnt bra tempo hele veien. Det meste var asfalt og relativt flatt, med unntak av noen fine stigninger et par steder som gjorde at det ble noen høydemetre ut av det også.


Posing @ Gregershølet. fv. Erling, Julie, Frank og meg nederst til høyre.


På mine langturer løper jeg somregel alene, i terreng og ganske rolig. Mine raske turer er ofte kortere og gjerne intervaller av noe slag, bare sånn for å holde kondisen litt oppe. Denne økten var helt klart ikke en økt jeg ville gjort alene og uten om det jeg er vandt med. Og jeg tenker at variasjon er veldig bra, og en slik type økt hadde nok kroppen veldig godt av. Både bli vandt til hardere underlag over tid, men også en lengre tur med litt fart i. Det ble også noen bakkedrag mot slutten hvor råtassene Erling og Frank virkelig dro fra og jeg hadde absolutt ikke noe å svare med. Etter pulsen min å dømme ble det en bra treningsøkt for meg da, som jo er det viktigste. Bortsatt fra å komme seg ut å løpe å ha det hyggelig da såklart som vi helt klart gjorde. Takk for turen!

Veldig hyggelige folk og fin måte å komme seg opp tidlig en søndag morgen for litt joggings. Her er linker for å komme i kontakt:
Facebook gruppe: Løpegruppa Re-joggen
Facebook siden: Re-joggen



25. juli - Hof Toppers testløp top 6+7


28 km - 760 høydemeter - 3:36 timer.
Jeg hadde tenkt en stund på at det hadde vært fint å testløpe noe av traseen til Hof Toppers før løpet, for å få en feeling med terrenget, skovalg og ha noe kjennskap til løypa på konkurransedagen. Jeg trodde denne sløyfa om topp 6 og 7 var siste del som skulle komme etter topp 1-5. Det kan jo være greit å kjenne til siste del for å vite hva som kommer nå man begynner å bli skikkelig sliten mot slutten. Det viste seg altså å være feil, og det er sløyfa om toppe 6 og 7 som blir starten, og topp 1-5 etter det. Men men, uansett en fin tur og bra trening.

Jeg hadde forberedt meg med å lagt inn gps spor både på terrengkart på telefonen og på klokka som har navigasjonsmodus. Tenkte dette var en fin måte å teste ut navigasjonsmulighetene på Garmin Fenix 3 skikkelig. Jeg valgte å parkere på Hof skole og følge den faktiske traseen nøyaktig. Det viste seg å fungere utmerket med å bare navigere etter klokka. Første 2,5 km gikk på asfalt langs bilvei før det bar til høyre mot Hajern på bred og fin grusvei i retning Kanelen (topp 6).


Grusveien opp til Hajern og Kanelen, deilig med litt stigning :-)


Idylliske omgivelser


Blir godt humør av sånt.


Slipper heldigvis å betale i bommen når man "kjører" løpesko.

Det var bred og fin grusvei med jevn stigning i ca 2 km før det svingte inn til høyre, hvor det faktisk hang et merke. Veien her ble noe smalere og gikk et lite stykke før det ble en litt åpen plass hvor jeg antar det skal bli matstasjon og sykkelparkering for duathlon gjengen. Derifra gikk det en ganske smal teknisk og bratt sti opp mot Kanelen. Det var ca 125 høydemeter på ca 600 m, så her var det stor sett gåing for min del opp til toppen. Fine omgivelser og ganske bra utsikt også, både på vei opp og på toppen.


Veien til til høyre mot Kanelen.


Klart å tydelig på klokka ta jeg går riktig.


Åpent område før selve stien opp til Kanelen. Blir nok matstasjon.


Er det her Mirakulix finner urtene sine? :-D


Stien på vei opp til Kanelen.


Utsikten begynte å bli bra når det nærmet seg toppen.


Utsikt liker vi! :)


Utsikt fra toppen av Kanelen


Vimpel med norsk flagg og en liten varde på toppen.


Stramme skolissene før løping nedover er lurt. Altra Paradigm = tommelopp!


Etter Kanelen så bar det ned til grusveien igjen og fortsatte innover mot Hajern. Det fortsatte med lett stigning i ca 1 km, men veien gikk til venstre etter 0,5 km. Her var det en bom som gikk fint å passere som løpende. Null problem å treffe riktig avkjøring med klokke-navigering. Så bar det nedover. 7 km med jevn nedoverbakke på først grus og så en del asfalt. Her har nok syklistene som kjører duathlon en ganske stor fordel ja! Etter å ha passert noen asfalt anleggsmaskiner og asfaltlager gikk det naturlig nok over fra grus til asfalt og snart var jeg nede ved "hovedveien", rett ved XL bygg.


Her skulle jeg ta av til venstre, også markert med et rødt og hvitt merke.


Danset meg rundt bommen


Klokka viste vei uten problem.


Skulle hatt sykkel her ja.


Skjønte nesten at det skulle bli asfalt snart nå.


Asfalt, men fortsatt fine skogsomgivelser.


Going down down down!


Litt "lapping", og ny bom.


Lite vann i elva gitt.


Da vet vi det!


Nede på hovedveien igjen ved XL bygg.


Etter 200 m på hovedveien bar det til høyre igjen mot Naf øvingsbane og Tuftfjell (topp 7). Her bar det oppover igjen et godt stykke på asfalt, opp til Naf øvingsbanen hvor jeg tok glattkjøring for mange år siden. Det var ganske så dødt der nå. Litt lengre opp var den en bane for radiostyrte biler hvor noen drev å kjørte, etter lyden å dømme, ganske hissige små biler. Så ut som en tøff bane. Det var også noe som minnet om en trailerkirkegård i nærheten der, med masse halvvræka trailere og lastebiler. Etter øvingsbanen gikk veien videre på grusvei, med fine skogsomgivelser. på høyre side var det veldig bratt ned og på andre siden av dalen kunne jeg se Kanelen hvor jeg hadde løpt tidligere (tror jeg da). Det var jevn stigning hele veien her, men ikke brattere enn at jeg kunne holde meg løpende hele veien. For litt energipåfyll ble det også litt Småsulten nøtter på vei opp her. Grusveien går mer over i traktorvei etterhvert og skogen tetner til rundt, spesielt etter en bom som passeres ved et hogstfelt. Etter 5 km og 220 høydemeter med jevn stigning, men løpbart, fra hovedveien kom jeg til matstasjon/sykkelparkering lokasjonen før stien opp til Tuftfjell.


XL bygg hvor jeg svingte til høyre.


Asfaltvei med jevn stigning.


Til høyre mot Naf øvningsbane.


Her kan vi skimte Kanelen på andre siden av dalen (tror jeg hvertfall).


Trailerkirkegård/rehab


Glattkjøringsbanen.


Bane for radiostyrte biler. Så nesten litt morro ut :)


Slutt på asfalten.


Tuftfjell neste! Dårlig med "folk i form" å se her.


Salt nøtteblanding, nam nam!


Temmelig bratt på høyre side av veien. Trur jeg dropper å ta et skritt i den retningen.


Åpent hogstfelt før det bar inn til venstre forbi en bom mot tettere skog.


Atter en bom.


Bra blåmerking av stiene her!


Skogstrollet! :-P


Matstasjon/sykkelparkering før stien opp til Tuftfjell til venstre i bilde.


Stien opp til Tuftfjell var tidvis ganske teknisk sti, men overraskende lite bratt. Jeg kunne holde meg løpende nesten hele veien opp. Fint terreng og og sti helt etter min smak, så jeg koset meg oppover her. Naturen rundt var også fin. Det eneste som skuffet litt her var mangelen på utsikt. Den var rett og slett fraværende på denne toppen, som jo er litt nedtur for en topp, men ikke noe å gjøre med. På toppen var det en benk, en varde og to små bokser med bok fra Hof IL for å skrive seg inn, før det bar nedover igjen.


Den veien! Aight!


Bra merking her også.


Morsomt terreng å løpe i.


Helt etter min smak! Deilig etter mange km med grus/asfalt.


Storslått utsikt fra toppen ja :-P


Innskriving i topp-boka må til.


Topp nr 2 for dagen :-)

Teknisk sti er gøy også nedover.

Ned mot matstasjon/sykkelparkering igjen, og over til grusvei.

Så var det duket for litt over 4 km og 200 høydemeter nedover med grusvei. Det tar på beina å løpe såpass lenge nedover på hardt underlag. Det gikk veldig greit takket være god hjelp fra mine Altra Paradigm, med godt over 3 cm såle og megagod demping. Fikk også testet hva som skjedde på klokka om jeg løp feil vei iforhold til løypa. Da sa den tydelig ifra om at nå var jeg utenfor løypa. Kjekt! Når jeg var nede ved hovedveien igjen, var det tidenes smaleste og snodigste gangvei undergang underveien, jeg gikk såvidt klar av taket uten å bøye meg.


Grusvei nedover.


Mer grusvei nedover.


Henger beina med der nede fortsatt tro?

Joda, det gjør de!


Beveger meg ut av skogen med flotte omgivelser.


Obs obs! Takk for varselet :)


Ned til sivilisasjonen og asfaltvei igjen.


Sort hull? Snodige greier! Fraktet meg hvertfall til andre siden av veien.


Nå var det bare asfalt langs veien tilbake til bilen ved Hof skole. 5 km relativt flatt var det igjen nå. Jeg bestemte meg for å gønne på med litt fart i 4 km for så å ta 1 km rolig på slutten som nedtapping. Det ble under 5 min/km på alle 4, som jeg er fornøyd med. Kroppen responderte bra på tross av mørning av beina etter lang nedstigning.


Bensinstasjonen i Hof.


Hof "sentrum".


Tilbake ved Hof skole og bilen min.


Veldig fin tru ble det, og jeg hadde fått et inntrykk av hvordan Hof Toppers traseen ville arte seg. Så nå var det bare å glede seg til løpsdagen for å oppleve resten av de resterende 5 toppene i 75 km ultraløpet.


26. juli - Møkkatur i våt skæv, bra mentaltrening


18 km - 650 høydemeter - 2:40 timer.
En fin måte å trene seg opp til ultraløp er å ha to langturer to dager etter hverandre. Dagen etter en lang og ganske hard tur vil man somregel være litt tung og stiv i beina som gir en hvis følelse om hvordan det føles mot slutten av et ultraløp. Det er fint å venne beina til å løpe selv om de er stive, øme og slitne.

Denne dagen var en sommerdag av de sjeldne! Ja det var så mye som 11 grader ute! Regna hadde det gjort i over 24 timer, og det bøtta ned fortsatt. Alt utendørs var søkkvått. Beina og kroppen var tunge og ganske slitne etter gårsdagens tur i Hof Toppers løypa. Leggene var ømme. Et snev av vondt i hode hadde jeg også, og det fristet mest å legge seg ned på sofaen mens ungene så på tegnefilm. Somregel så bør man jo lytte til kroppen, og ta det rolig i en sådan stund. Men noen ganger må det til å gå gå litt skikkelig utenfor konfortsonen! Skikkelig angripe det som vondt og dritt! Challenge accepted! Her var det bare å grave frem udyret og "gønne på" inn i den søkkvåte skogen.


Grått og vått


Så bar det inn i våte Botnemarka. Skoa var søkkvåte etter 5 min. De gode terrengskoene Inov8 X-talon 212 kombinert med tynne merinoullsokker også fra Inov8 hadde beina det relativt greit til tross for at det var kaldt og vått. Masse langt vått gress som henger over hele stien store deler av veien er virkelig koselig altså!


Våte godsko!


Ja hva skal man si...vått


RAAAAWR! Angrip! :-)


Våtere


Våtest!


Våtestere!


Jeg hadde bestemt meg for å ta turen opp til Hvittingen selv om beina ikke var på lag, og føltes ømme og tunge. Jeg bestemte meg også for å løpe hele veien opp med bra driv. Skal det være vondt så skal det være vondt! Det gikk overraskende fort og greit, og jeg nådde toppen på ca 20 min, som jeg synes var ganske så bra. Mine to bikkjer, Sara og Milo, var også med. De er kjempe gode løpekompiser og gjør at løpeturene føles ekstra nyttige i tillegg. De er spreke som fy for å være to små Jack Russel Terrier, som forsåvidt Jack'er flest. De elsker å løpe, spesielt løse i skogen på avsides stier uten folk. Toppen var nådd, innskriving i boka, og nyte utsikten noen tretopper bortenfor som såvidt skimtes i tåka, før det bar nedover igjen. Nedover er gjerne verre for slitne bein. Det var det også, men jeg kom meg greit ned.


Orrebergvann, på vei opp til Hvittingen.


Running buddies Sara og Milo henger fint med.


Hvittingen tårnet pakka i tåke og yr.


Milo venter på bakken, imens jeg skriver i boka i utkikkstårnet.


Kjempeutsikt i dag ja!


Nede ved Orrebergvann igjen, med Hvittingen oppe i tåka.


Jeg tok en annen vei hjem igjen enn jeg tok til. Jeg løp over Tyriåsen på vei til, men hjemover valgte jeg Underlunden som var en stund siden sist. Tilbakeveien var egentlig ganske tung og kjip, fortsatt kliss våt på beina og vondt i leggene. Nå ville jeg bare hjem, men man har godt av å "lide" litt iblandt. Bare å bite tenna sammen. I slike stunder er det tid for å tenke på de som har det mye verre en deg, og har gjort enorme bragder tidligere. Da blir det man driver med bare barnemat, og man blir en sutrekopp hvis man klager. Mentaltrening! Viktig! Indre dialog er så viktig å lære seg til å styre i så mange sammenhenger. Men det må trenes på.


Fortsatt våt!


Litt blåbær for å booste moralen litt.


Nydelige Milo er også våt :-)


Det var helt innafor å hoppe inn i en varm dusj når jeg kom hjem. Det ble en dusj av det lange slaget. Jeg var veldig fornøyd med egen innsats, og hadde gjennomført de viktigste øktene i forberedelsene mot Hof Toppers ultraløpet. Nå var det nedtrapping på mengden trening de neste to ukene.



5 dager igjen!


Jeg har tatt det ganske rolig med løpetreningen siste uka og ingen styrketrening for bein. Det har vært noen korte turer og en skikkelig hardøkt med intervall og høyt tempo. Det ble en 10 x 1 km intervall økt, dels på asfalt og dels på grusbane. Dette for å booste kondisen og få inn litt fart. Det ble en skikkelig hard og tung økt hvor hodet prøvde seg på å insistere på at jeg ikke trengte å fullføre fullt 10 intervaller. Men villdyret våknet og kjørte økta ut med respektable km tider! Under økta løp jeg kun på puls og så lite på fart. Jeg lå på 82-87% av max puls på dragene og kjørte rolig jogg 1 min mellom dragene. I tillegg hadde jeg ca 15 min rolig løp oppvarming og det tilsvarende i etterkant som avkjøling. I etterkant så jeg at tempoet var overraskende bra iforhold til hva jeg trodde, siden jeg følte beina og kroppen var tunge og ikke helt hadde godagen. Så det var morro å se!


Siste drag ferdig!


Råskap!


Fin fin kurve ble det.


Velfortjent belønning!


Vi sees på Hof Toppers, dere som tørr! Jeg er klar! :-D

Løpet kan følges på nett 8. august her: Live track

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar